Verkebyll på hest

I pinsehelga har vi hatt et nydelig sommervær i nord-norge! Temperaturen var oppe i 29 grader på lørdagskvelden, og det er ganske unormalt. Vanligvis kommer havtåken sigende innover land ganske tidlig på kvelden når vi har varmt vær, og da blir det jo fort kjølig. Men lørdagskvelden var suveren! Jeg ble sittende ute på terrassen og lese «At Grave’s End» og hadde det svært så trivelig. Rundt kl. 00.30 ble imidlertid idyllen brutt da hestene plutselig laget masse lyd.

Det hender de sloss litt seg imellom, men aldri noe alvorlig. Denne kvelden ga det seg imidlertid ikke, og jeg stormet opp til beite for å se hva som sto på. Det kunne jo være rovdyr i nærheten..men det var det heldigvis ikke! Jeg vet ikke hva som fikk hestene til å slåss, men de ga seg med en gang når jeg ropte på dem. For å sjekke at ingen hadde skadet seg gikk jeg en tur inn på beitet og visiterte dem. Ingen skader, og jeg pustet lettet ut. Men så fikk jeg øye på tungdølen min. Han sto et stykke unna de andre hestene og han så merkelig ut i ansiktet..Ved en nærmere kikk fant jeg tidenes verkebyll! Det hadde akkurat gått hull på den og gult puss og illeluktende blodvann flommet ut av såret…Yeak! Det ble ikke mye søvn resten av den natta. Jeg hadde så vondt av den hesten, og bekymret meg for at han skulle få blodforgiftning før evt. veterinæren kom fram.

Her venter vi på veterinæren… Minstemann ( 2 år og 8 mnd ) er like hekta på hest som mamma’n sin =)

Søndag morgen kom veterinæren og hesten ble dopet ned og behandlet. Han fikk både smertestillende og antibiotika, så nå er det bare å prøve og holde såret rent, og hindre at fluene legger egg innenfor sår-området. Hva som er årsak til verkebyllen vet jeg ikke, men han har nok hatt en betennelse der en stund uten at jeg har lagt merke til det.  Selv om jeg elsker sol og sommer ønsker jeg meg regnvær den neste uka. Mindre fluer da…

Her er Lukas dopet ned etter behandling. Deler av verkebyllen synes på venstre side av hodet…

Så nå er det bare å krysse fingre og tær for at det ikke oppstår komplikasjoner. Lille, fine sukkerklumpen min <3! ( Han veier ca. 700 kg, så han er kanskje ikke SÅ liten da men.. )

 

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Gårdslivet, Hester <3 og merket med , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s